Til deg som jobber med barn og unge

Ufrivillige utenlandsopphold

De fleste barn og unge har stor glede av å besøke familie i utlandet i sommerferien. Dessverre vet vi at noen blir tatt med til utlandet mot sin vilje eller etterlatt der mot eget ønske. Slike opphold kan innebære risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.

Når et barn eller en ungdom oppholder seg i utlandet, har norske myndigheter begrensede muligheter til å hjelpe. Derfor er det svært viktig å forebygge ufrivillige utenlandsopphold.

Hvordan kan du forebygge?

Lærere, ungdomsarbeidere og andre som møter unge kan bruke innholdet på Nora til å snakke om risikoen ved ufrivillige utenlandsopphold og negativ sosial kontroll. Det kan også være nyttig å informere om hjelpetilbudene som finnes.

Mange ungdommer vegrer seg for å ta kontakt dersom de ikke vet hvor de kan få hjelp. Samtidig ser vi at mange ønsker mer kunnskap om temaet. Undervisning og samtaler bør derfor være informative uten å virke stigmatiserende.

IMDis mangfoldsrådgivere kan være gode samarbeidspartnere dersom du ønsker råd eller støtte i arbeidet.

Hvert år sender regjeringen ut et beredskapsbrev til skoler og andre relevante instanser. Brevet gir en oversikt over aktuelt regelverk og hvor du kan få råd og veiledning ved bekymring for ufrivillige utenlandsopphold.

I juni 2026 gjennomførte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en kampanje på TikTok for å øke ungdoms bevissthet om risikoen ved ufrivillige utenlandsopphold.

Hva kan være tegn på risiko?

Det kan være vanskelig å vite om en planlagt ferie innebærer risiko for at en ungdom blir ufrivillig etterlatt i utlandet. Ungdom som allerede opplever negativ sosial kontroll, kan være særlig utsatt.

Foreldre kan ha ulike grunner til å sende et barn eller en ungdom til slektninger i utlandet. Intensjonene er ofte gode, men konsekvensene kan bli alvorlige for den unge. For eksempel kan foreldre oppleve et utenlandsopphold som en løsning dersom ungdommen har utfordringer knyttet til rus, skole eller konflikter hjemme.

Kunnskap om familieforhold og tidligere bekymringer kan gjøre det lettere å vurdere risiko.

Hva bør du gjøre hvis du er bekymret?

Ikke sitt alene med bekymringen. Drøft saken med en kollega eller en fagperson med kompetanse på feltet.

Ta en samtale med ungdommen i god tid før skoleferien. For mange kan det være vanskelig eller skambelagt å snakke om familieforhold. Vær tålmodig og gi den unge mulighet til flere samtaler.

Dersom ungdommen ikke ønsker å snakke, kan du informere om hjelpetilbud som Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, hvor unge kan få råd anonymt.

Når det er bekymring knyttet til en planlagt utenlandsreise, kan rådet i noen tilfeller være at ungdommen ikke bør reise. Da er det viktig at den unge får støtte fra flere voksne. Dersom ungdommen står alene i avgjørelsen, vil familiens press ofte veie tyngst.

I noen saker kan det være riktig å ta bekymringen opp med foreldrene. Dersom du er usikker på om dette kan øke risikoen for den unge, bør du drøfte saken med en fagperson på forhånd.

Få råd og veiledning

Vi anbefaler å kontakte det nasjonale Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold på telefon 478 090 50.

Kompetanseteamet har lang erfaring med saker som gjelder blant annet ufrivillige utenlandsopphold, tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. De gir råd og veiledning til både fagpersoner og personer som er utsatt. Du kan kontakte dem for å drøfte både små og store bekymringer, få hjelp til risikovurderinger og råd om hvordan du kan snakke med den unge og familien.

Dersom du jobber ved en skole eller i et område hvor IMDi har mangfoldsrådgivere, kan disse også kontaktes for råd og veiledning. Mangfoldsrådgiverne har spesialisert kompetanse på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og følger opp både ungdom, skoler og fagpersoner.

Hvis du vurderer at det er akutt fare for at et barn eller en ungdom kan bli sendt til eller etterlatt i utlandet mot sin vilje, bør du kontakte barnevernet og politiet umiddelbart. Husk at det også er mulig å drøfte saker anonymt dersom du er usikker på om meldeplikten er utløst.

Dersom noen allerede er etterlatt i utlandet

Vet du om et barn eller en ungdom som er ufrivillig etterlatt i utlandet? Ta kontakt med Kompetanseteamet for råd og veiledning om hva som bør gjøres videre.

Norge har integreringsrådgivere utplassert ved norske utenriksstasjoner i blant annet Jordan (Amman), Pakistan (Islamabad), Tyrkia (Ankara) og Kenya (Nairobi). Rådgiverne dekker større regioner og bistår norske borgere i saker som gjelder blant annet negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.